Fotografi

Her er hele fotografi-essayet til Fredrik – en introduksjon til DSLR kameraer og ting en bør vite før en kjøper! Ps. Alle bildene er fra Fredrik’s flickr eller kinesiske fotoside her. Anbefales!! 🙂

Hvordan man velger et DSLR – (kamerahus)

1862c33d-3e2e-4a84-b391-5eae9ea08320Jeg har brukt/eid mange DSLR i 3 år, både Canon og Nikon, fra svært billig D90 eller 500D til ganske dyrt top-notch D800 eller 5D mark III. For objektiv har jeg også erfaring med mange, fra 600 NOK 50mm/1.8 til ~20,000 NOK 70-200mm/2.8. Det meste av kamerautstyr er ganske dyrt og de er ikke kompatible hvis de er fra forskjellige systemer. Derfor er det en del ting man bør vite før man velger et DSLR.

Men før vi starter, er det svært viktig å forstå hvorfor du trenger et DSLR for mange folk vil fortelle at utstyr ikke er viktig. Hvis du er flink, kan du bruke hva som helst til å ta gode bilder. Det er riktig men det betyr også ingenting i praksis, fordi hvis du ikke har riktig utstyr, blir det svært vanskelig til å lære teknikker. For eksempel, selv om en samurai kan drepe deg med et kosteskaft, er det umulig at han lærte sin dyktighet med kosteskaft.

Hvis du ønsker å ta bilder som du hadde tenkt på, er det svært viktig at du har full kontroll på ditt kamera. DSLR er designet for å ha god kontroll på alle funksjoner (irisblender, lukker og ISO) men med andre slags kamera, for eksempel kompaktkamera eller iPhone, er mange funksjoner vanskelige eller umulige å forandre. I verste fall er det kameraet som tar bildet, ikke du.

Først skal vi starte med kamerahus.

Blant alle de rimelige DSLR kamerahus (under 100.000 NOK), er Nikon og Canon de to største merkene. Det er også mange andre merker, for eksempel Sony, Pentax og Olympus. Men med mindre du er godt kjent med deres produkter, bør du unngå dem. Fordi, husk at å kjøpe et DSLR hus ikke handler om huset selv men også om objektivet som en skal kjøpe etterpå. Og som nevnt, er de ikke kompatible hvis de er fra forskjellig merker.

Selv om det finnes mange produkter fra begge merker, og etter det harde arbeidet fra deres PR og markedsavdelinger, ser alle produktene like flotte ut. De faller faktisk inn tre kategorier.

Profesjonelt flaggskip-kamerahus.

De koster rundt 40.000 NOK. Med Canon er det  EOS1D (Mark X), for eksempel 1D, 1D Mark II og1D Mark III.  Med Nikon er det Nikon D(X), for eksempel, D3, D4.

Disse kamerahusene har meget høy standard. De har store sensorer og de er alt i metall. Men mange funksjoner som koster mye penger er ikke anvendelig for de fleste mennesker. For eksempel kan de vanligvis ta 10+ bilder per sekund og overleve all slags vær.  Deres lukker kan åpne i bare 1/8.000 sekund. Men for de fleste mennesker, med mindre noen ønsker å ta bilder av UFOer i regn,  vil disse funksjonene kanskje aldri brukt.

Disse kamerahusene er også ganske tunge og svært tøffe. Hvis du vil, kan du bruke dem til å hamre spiker noen ganger.

Men noen funksjoner som er meget viktige til nybegynnere, for eksempel piksel-antall, er dårlig på mange profesjonelle kamerahus.  For nybegynnere betyr å ha mere piksler å ha mer muligheter for å beskjære bilder etterpå. Selv om man bør komponere når man tar bildene, men noen ganger, for eksempel når du ta bilder av fugler, er det svært vanskelig å ha fugler noe som helst sted utenom sentrum, for fugler flyr for raskt. Nikon D4 har bare 14 million piksler og det betyr det har lite rom for å beskjære.

Disse kamerahusene er designet for sportsjournalister, som forklarer hvorfor de har raske lukkere og tøffe esker.

Profesjonelt kamerahus.

De koster fra 10.000 til 25.000 NOK og de har alle fullstørrelsesensor. Først skal vi forstå hva fullstørrelsesensor betyr. En fullstørrelsesensor er en bildesensor som har samme størrelsen som en 35 mm (36×24 mm) filmramme og det er den største bildesensoren i rimelige kamerahus.

Fullstørrelsesensor er mye større enn den nest største bildesensoren som kalles APS-C. Stor bildesensor betyr at det kan motta mye lys. Derfor kan det virke med veldig mørkt miljø uten lommelykt. Dette er svært viktig når du tar bilder innendørs med barna eller natur om natten.

Stor bildesensor betyr også at rommet mellom pikslene er store, som reduserer støy og gir bedre bildelkvalitet. Faktisk har profesjonelle kamerahus samme eller bedre bildekvalitet i forhold til flaggskip kamerahus.

Med Nikon er det D800/600/610/700/300 (tresiffer modell), og med Canon er det 5D (mark X) eller 6D, for eksempel (5D, 5D mark II, 5D mark III, jo større tall etter “mark”,  jo nyere modell).

Profesjonelle kamerahus fra begge er gode, faktisk, fantastiske. Nikon har litt bedre etikk og Canon er mer “utilitaristisk”. For eksempel har Canon en gang satt inn et grunnleggende autofokussystem i 5D Mark II bare for å skille det fra 1D Mark II.

For byggekvalitet er de utmerket. De er alt i metall (D800 eller 5D mark X) eller det meste i metall (D600/610, 6D). De er så robuste at jeg mistet min 5D mark II en gang fra midjen min og effekten var så stor at et metallhjørne ble skadet. Men jeg kunne fremdeles ta bilder med det rett etterpå. Kameraet bare virket uten problemer.

Profesjonelle kamerahus er de mest balanserte kamerahusene og de koster ikke så mye mer enn APS-C kamerahus. De fleste jeg kjenner til, uansett hvor de startet, endte opp i dette kategorien.

Semiproft eller amatør-kamerahus (APS-C kamerahus)

Kort sagt, ikke kjøp dem med mindre du har spesielle grunner.

Det er mange produkter i denne kategorien. Med Nikon betyr det alle 4-talls modeller av Nikon kamerahus, slik som D3200, D7100, og gamle 2-talls modeller slik som D90. Og med Canon er det alle 2, 3, 4 talls modeller, slik som 550D, 1100D.

Semiproffe eller amatør-kamerahus lages for “forbrukere”. Det betyr at markedsføringskampanjer kanskje er viktigere enn produktet selv. Siden de bruker mye penger i kampanjer, er det ikke rart de kutter kostnadene for produktet.

Nikon er litt bedre enn Canon fordi det minst har sin D7XXX modell i magnesium. Andre modeller, for eksempel D5200 og D3200, er alle i plastikk.

Alle Canon semiproffe eller amatør-kamerahus er lette, i plastikk eller med litt metall, akkurat som leketøy. APS-C kamerahus bruker spesiell objektiv som kalles APS-C objektiv mens profesjonelt kamerahus bruker fullformat objektiv.
APS-C kamerahus kan bruke fullformat objektiv til tross for at de bare kan bruke en del av utsikten, som er en stor sløsing fordi fullformat objektiv vanligvis er dyrt.

Men profesjonelt kamerahus kan ikke bruke APS-C objektiv. Med Nikon nedgraderes kamerahuset til APS-C modus når APS-C objektiv installeres. Med Canon kan helt enkelt ikke APS-C objektiv installeres. Det betyr at når du trenger å oppgradere fra APS-C til profesjonelt kamerahus, må du kaste bort alle APS-C objektivene dine, som betyr at jo mer du har investert i APS-C systemet, jo mer penger kommer du til å kaste bort.

Er det ingen grunn til at jeg bør kjøpe et APS-C kamerahus?

Jo, fra min erfaring, bare to.

– Du har lite budsjett, derfor har du ikke råd til et profesjonelt kamerahus. I så fall bør du kjøpe den billigste og kjøpe et Nikon. (Billige Canon DSLR er bare dårlige). For eksempler, Nikon D3200. Det er ikke så mye forskjeller blant APS-C kamerahus og denne er fremdeles DSLR derfor du kan lære mye likevel. Når du trenger å oppgradere, er det ikke mye penger å kaste bort.

– Du har spesielle behov, for eksempler ønsker du et lite og lett kamera. Så du kan kjøpe Canon 1100D som er så lite som et digitalkamera og selv de verste DSLR har så mye bedre bildekvalitet enn et digitalkamera.

Ellers holde seg borte fra dem.